XL-BYGG Proff

Inspirasjon

Nytt EU-direktiv: Bygningsenergidirektivet gir høyere klimakrav

Nytt bygningsenergidirektiv vil føre til at en del norske boligeiere blir nødt til å energioppgradere husene sine.

Proff
Isolasjon
Personer som ser på plantegning og enøk-tiltak for energimerking G i bolig.
Nordmenn er glad i å pusse opp, men nå er det på tide å bruke oppussingspengene der det monner mest for å unngå en større regning om noen år.
Med det nye bygningsenergidirektivet fra myndighetene må vi kutte i energiforbruket til boligmassen, og minst 55 prosent av kuttene skal gjøres i de dårligste byggene. Energiforbruket må ned med minst 16 prosent til 2030, og 20-22 prosent innen 2035.
For deg som håndverker eller prosjektansvarlig er det viktig å ha oversikt over de nye reglene, slik at du på best mulig måte kan gi gode og langsiktige råd til kundene dine når det gjelder energioppgradering av boligen.
Å bygge så energieffektivt som mulig allerede nå, vil spare boligeieren for større endringer om kort tid.

Lave energikarakterer forsvinner

Målet til myndighetene er å senke energiforbruket i bygningsmassen. På Bygg Reis Deg-messen 2023 kunne administrerende direktør i Elvia, Anne Sagstuen Nysæther, fortelle at Norge er på vei mot et kraftunderskudd.
I dag går energimerkingen fra A til G, der en god energikarakter betyr at huset bruker lite energi og har lavt klimautslipp. Andel norske boliger som har energimerke F og G er i dag 49,7 prosent.

I dag betyr energimerkingen følgende:

A-B: Lavenergibygg, passivhus og liknende. Bygg som normalt tilfredsstiller strengere krav enn det som er angitt i byggeforskriftene og/eller har et effektivt varmesystem.
C: Nye boliger og bygg som i hovedsak tilfredsstiller byggeforskriftene, og bygg etter noe eldre forskriftskrav med effektivt varmesystem.
D-G: Bygg som er bygget under eldre forskriftskrav enn dagens. Eldre hus som ikke er utbedret, vil vanligvis få en karakter nederst på skalaen.
Kilde: Dibk
Med det nye direktivet vil kun energimerking A være godt nok i 2050. For å senke energiforbruket må vi bygge mer energieffektivt.
XL-BYGG kan hjelpe dere med energiberegning av boligprosjektet.

Dette er de foreslåtte reglene i bygningsenergidirektivet

  • Nye bygg skal være nullutslippsbygg fra 2030.
  • Boligbygg skal kutte energiforbruket med 16 prosent til 2030, sammenlignet med forbruket i 2020.
  • Innen 2035 skal energiforbruket være redusert med 20-22 prosent sammenlignet med 2020-nivået.
  • Halvparten av kutten skal komme i den delen av boligmassen som er minst energieffektiv.
  • Alle bygninger skal være nullutslippsbygninger innen 2050, som vil si energiklasse A.
  • Hvert land skal ha en egen plan for renovering og oppgradering av bygningsmassen.
  • Landene må forplikte seg til å ha gode tilskudds- og støtteordninger for å nå målene.
Kilde: Huseierne
Fritidsboliger og hytter er unntatt de nevnte reglene, det samme gjelder verneverdige bygg og bygg der det teknisk eller økonomisk er vanskelig å gjennomføre energieffektivisering. Det vil være opp til de enkelte landene med nasjonale tilpasninger.
Det endelige direktivet stemmes over i mars.
I Norge vil tiltakene være mer omfattende enn for resten av Europa, ettersom norske bygninger trenger mer isolasjon på grunn av vårt klima.
Kran som løfter materialer for oppgradering av selve bygningskroppen som enøk-tiltak.
Bilde: Oppgradering av selve bygningskroppen er et av flere enøk-tiltak som vil gi en mer energieffektiv bolig. Foto: XL-BYGG

Gode råd til ENØK-tiltak

For boligeiere som skal pusse opp eller bygge nytt, er det derfor ekstra viktig å tenke på energisparende tiltak. Det vil spare dem for en ekstra renoveringsrunde i fremtiden, spare inn på strømregningen og utslipp, og det kan gi rett til økonomisk støtte til oppussingen og grønt lån.

ENØK-tiltak i boligen

  • Å sette inn en varmepumpe er en enkel oppgradering som kan gjøres med det samme, og gir kunden en umiddelbar effekt på strømregningen.
  • Ved å bytte til energieffektive vinduer med 3-lags glass begrenser man varmetapet i boligen.
  • Etterisolering og vindtetting av boligen.
  • Sjekke at boligen har et tett tak og etterisolering av loft.
  • Installere balansert ventilasjon.
  • Oppgradering av selve bygningskroppen, for eksempel både isolasjon og utvendige materialer.
  • Bruke ved og varmelagrende peis som oppvarmingskilde.
Energieffektiviseringen av boligen er lønnsom både for den enkelte boligeier som får redusert eget energiforbruk og strømregning, men også for fellesskapet som får frigjort fornybar energi til andre samfunnsområder.

Redusere energibehovet

Ved å etterisolere og bytter vinduer kan energibehovet til huset bli hele 40 prosent lavere. Prisen for en slik oppgradering er beregnet til mellom 500.000 og én million kroner. Etterisolering er dyrt som enkelttiltak, så å gjøre flere oppgraderinger samtidig lønner seg.
Mange norske boliger er bygd på 50-, 60-, 70- og 80-tallet og har behov for omfattende vedlikehold, og kundene dine kan derfor tjene på å gjøre en skikkelig oppgradering nå i stedet for å vente. Å gjøre ENØK-tiltak samtidig som man skal skifte tak, kledning eller liknende er også et godt råd å gi til kunden.
Minn gjerne kunden på at tiltakene som blir gjort under bygging og renovering er noe de tjener på i lengden, og vil være en positiv faktor ved et eventuelt boligsalg.
Les mer om energieffektive vinduer
Les mer om etterisolering

Regler for nybygg

Som nevnt skal alle nye boligbygg være nullutslippshus fra 2023. For bygg som offentlige myndigheter eier eller leier vil kravet gjelde fra 2028. Solceller vil også bli påbudt for alle nye bolighus fra 2030.
Siden myndighetene ønsker å redusere bygningers klimagassutslipp over hele livsløpet er det viktig at globalt oppvarmingspotensial (GWP) beregnes for hele livsløpet til bygget eller boligen som bygges. I utregningen skal direkte utslipp, utslipp fra produksjon, transport og gjenvinning av materialene inkluderes.
XL-BYGG kan hjelpe med energiberegning av boligen, byggesøknad og arkitekttjenester.

Skjerpede klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser

I 2024 skjerper regjeringen klima- og miljøkravene i offentlige anskaffelser, og som hovedregel skal det vektes minimum 30 prosent. Det offentlige må med andre ord vektlegge klima- og miljøhensyn i høyere grad enn tidligere.
Det endelige direktivet er forventet klart i januar eller februar 2024.
Nytt EU-direktiv for boliger